MIDDELVEI: Ben Offerbeek, nederlenderen med 75% asiatisk opphav, har lært at man må prioritere riktig i livet for at man skal få det virkelig bra. Foto: Tommy Jensen

VAKTMESTER: Offerbeek, trives i jobben som vaktmester i Narvik kommune. Der får han rikelig anledning til å spøke og spre sitt gode humør. Foto: Tommy Jensen

Den gyldne middelvei

Ben Offerbeek (49) var treningsnarkoman og hadde ikke tid til sine egne barns fødselsdager. Nå har den humørfylte nederlenderen imidlertid funnet den gyldne middelvei i livet. – Man blir klokere av erfaring, sier Offerbeek.

Han trente og tenkte karate 24 timer i døgnet. Siden han var barn har karate vært en veldig viktig del av livet til Ben Offerbeek, men det er først i de siste årene at han har fått et balansert forhold mellom sporten og det øvrige livet.

– Jeg trener fortsatt fem dager i uka, men nå lar jeg trening være trening og privatliv være privatliv. Det er viktig å kunne skille mellom ting, det har jeg lært av erfaring og nyter godt av det nå, forklarer Offerbeek.

Humørfylt

Karateguruen, som har svart belte, smiler ofte og de fleste setningene hans avsluttes med en rungende og sterk latter. Av mange blir han oppfattet som en humørfylt, positiv og energisk mann. Mye av grunnen til hans måte å være på har grobunn i at han føler seg lykkelig.

– Jeg bor i en flott by og jeg har en god jobb. Jeg er trener i en fin karateklubb og føler meg respektert av menneskene rundt meg. Men viktigst av alt er at jeg har en fantastisk samboer. Nina er et herlig menneske som gjør meg lykkelig. Vi passer godt sammen og jeg vil dele livet mitt med henne. Hun er utrolig snill på alle måter, sier Offerbeek, som traff samboeren Nina Jakobsen i 1999.

Yrkesmilitær

Ben Offerbeek kom til Norge i 1976 som nederlandsk yrkesmilitær og marinejeger som skulle være med på en internasjonal vintertreningsøvelse i regi av NATO. Med en pappa som var yrkesmilitær var det naturlig for Offerbeek å verve seg i militæret. Offerbeek ble stasjonert i Mo i Rana, men besøkte Narvik i løpet av øvelsen. På en bytur sammen med militærguttene traff han kvinnen som han etter hvert giftet seg med og fikk et barn sammen med. Tre år senere flyttet han til Narvik og begynte å jobbe i byggebransjen. Siden har han bodd i Narvik. Spranget fra millionbyen Rotterdam til lille Narvik er stort, både på godt og vondt.

– Jeg føler meg nesten som en nordlending. Jeg har bood i Nord-Norge i mer enn 25 år. Kanskje jeg også skulle vært nominert som årets nordlending, spøker Offerbeek med en klar parallell til at Nelson Mandela nylig ble nominert i kåringen av årets nordlending. Norsk kunne han imidlertid ikke i det hele tatt, men han lærte etter hvert.

– Det har vært vanskelig å komme til et nytt land uten å kunne nesten et eneste ord av språket, men jeg lærte fort, særlig på jobb.

Indonesisk

Men selv om Ben Offerbeek gjerne ser på seg selv som en nordlending, er realiteten en helt annen. Oppveksten i Rotterdam i Nederland var tøff og til tider vanskelig. Moren av indonesisk og faren var halvt indonesisk og født i Jakarta. Indonesia var kolonisert av Nederland i nesten 300 år, og veldig mange fra Indonesia innvandrer til Nederland.

– Fordi jeg hadde en annen bakgrunn enn en vanlig nederlender, var det vanskelig å bli akseptert. Jeg fikk mye juling på grunn av min indonesiske bakgrunn, forklarer Offerbeek som i løpet av årene har rukket å bli bestefar.

Og det sendte han inn på en arena som har preget livet hans – kampsport. Først begynte han på judo som 11-åring før karate ble hans sport. Ben ville kunne forsvare seg mot de som ville ham vondt og ikke aksepterte ham for den han var. Så tøff var hverdagen i Nederland. Offerbeek kom fra en familie uten store økonomiske ressurser. Han ble oppdratt i katolsk tro og gikk på gutteskole.

– Fra jeg var 13-14 år måtte jeg jobbe for å få tak i penger til mine egne klær. Jeg arbeidet på en fabrikk som solgte tulipanløk. Jeg pakket løk  poser og skaffet meg nok penger til å kjøpe klær og det jeg trengte. At jeg ikke ble forvent på noen som helst måte, var jeg tjent med senere i livet, tror Ben Offerbeek. Opptakskravene da han vervet seg som marinejeger var nemlig svært tøffe. Den strenge og tøfe bakgrunnen tror han definitivt hjalp han til å komme inn som marinejeger, og det var også starten på hans ferd som endte i Narvik.

Diskriminert

I hjemlandet sitt følte han seg til tider diskriminert og mobbet. Men som utlending i Narvik har han aldri fått kjenne på den samme følelesen.

– Men jeg har måttet jobbe knallhardt for å komme dit jeg er i dag. Jeg begynte på bunnen i byggebransjen og jobbet meg oppover. Nå har jeg fast jobb og trives kjempegodt i byen. det er hyggelige og flotte mennesker i Narvik, påpeker Ben Offerbeek.

En rekke mennesker i Narvik har fått stifte bekjentskap med karatetreneren Offerbeek. Allerede tre år etter at han kom til Malmbyen, startet han Narvik Karateklubb. En klubb som nesten 25 år senere lever i beste velgående med Ben og samboeren Nina som aktive drivkrefter. Offerbeek ser ikke for seg et liv uten karate, og satser til neste år på å utligne samboeren prestasjon med å bli kretsmester i karate.

– Jeg kan jo ikke være noe dårligere. Jeg skal stille opp i kretsmesterskapet til neste år, litt stilig å gjøre det som 50-åring, ler Offerbeek. Han fortsetter; – Jeg ser ikke for meg et liv uten karate, karate er livet. Kanskje jeg kommer til å drive med karate også når jeg bruker rullator, spøker han.

Bilgal

– Men det er slett ikke bare karate som opptar den energiske 49-åringen. Biler har vært hans lidenskap nummer to i mange, mange år. Helt siden han selv kjørte moped til et formel 1-løp i Nederland, har han vært bitt av den basillen. Selv kjører han en Skoda Octavia firehjulstrekk som ble kjøpt ny i fjor. Den samme bilen er mer enn 100.000 kroner billigere i Sverige. Avgiftssystemet i Norge irriterer nederlenderen. – Jeg leser masse bilblader og får med meg alle Formel 1-løpene på tv. Jeg er veldig opptatt av bil, og har muligheten til å sammenligne prisene i Norge og Nederland. Noen ganger er prisforskjellen voldsomt stor. Det er synd det er slik, mener Offerbeek.

Trives

Offerbeek er takknemlig for hvor han er i livet. Etter at det brøt ut en brann i gården han og samboeren bodde i for noe år siden, flyttet paret til Skjomen og på hytta. Nå er hytta bygd om til et flott bolighus og de har funnet seg veldig godt til rette i den lille bygda drøyt tre mil sør for Narvik. Han har fast jobb som vaktmester i Narvik kommune, bor i et hus han har bygd med egne hender sammen med kvinnen han vil dele livet sitt med. Livet smiler til Ben Offerbeek, og ofte tar han fram den spøkefulle tonen. Latteren er sjelden langt unna når han er i nærheten.

– Jeg trives utrolig godt. Nederlendere som kommer hit kommenterer den fantastiske naturen vi har, og den er virkelig nydelig. Jeg føler meg heldig som bor i Norge, sier Offerbeek.

Men årets nordlending blir han neppe.

 

Tommy Jensen
Fremover

17desember2005